|
Navigering
Turen opp på Veslefjelltind er fin for den som vil kombinere en topptur med fjellvandring over distanse. Selve oppstigningen er tung men ikke det minste teknisk. Det er mange høydemeter som skal avvikles i steinete terreng, men man blir belønnet med en veldig fin spasertur oppe på toppkammen. Herfra har man god utsikt over store deler av Jotunheimen og er en enkel måte å ta seg opp på en 2000-meters topp.
Turen går i varierende terreng i et område helt uten markerte stier. Man kan muligens finne et sauetråkk innimellom, men de er jo ikke noe å navigere etter, siden en slik sti plutselig kan ende under en stor stein som beskytter dyrene når det begynner å regne og snø. Denne turen krever altså at man selv klarer å navigere.
Grunnleggende utstyr til fjells er kart og kompass. En fin dag med perfekt sikt helt fram til målet, i dette tilfellet Veslefjelltinds topp, kan det føles unødvendig å ha kartet med seg. Men været kan raskt endre seg, også på sommerfjellet, slik at man plutselig mister alle sine referansepunkter. GPS har begynt å bli mer og mer vanlig til fjells og er et utmerket hjelpemiddel. Men ufeilbar elektronikk er fortsatt ikke blitt funnet opp så plutselig kan man stå der med en blank skjerm eller tomme batterier. Så kartet og kompasset må være med som backup på hver tur.
Statens Kartverk har flere kartprodukter å velge mellom for den som skal vandre i Jotunheimen. Dels finnes det vanlige topologiske kartet i 1:50000 som dekker hele Norge. For å dekke området rundt Krossbu trenger man framfor alt blad "1518 III Sygnefjell" men kanskje også "1518 II Galdhøpiggen". Disse kartene har all informasjon om geografi og topologi i området. Men det finnes også kart som er mer lagt til rette for fotturister, med innlagte turstier og annen viktig informasjon. For Krossbu kan man da skaffe seg "Jotunheimen Vest 1:50000".
Kart er ganske intuitive og lette å lære seg å lese. Å skjønne hva som er høydekurver og hva som er bekker, vann, veier og stier, det klarer de fleste. Om man så i tillegg har klart for seg at nord er opp på kartet, at tette høydekurver er bratt lende og glisne høydekurver er flatt terreng og at 1 cm i målestokk 1:50000 er 500 meter, så kan man komme ganske langt, bokstavelig talt. På turkartene kan det i tillegg stå hvor lang tid en vandringsetappe forventes å ta. Husk at disse angivelsene er uten pauser og i friskt tempo.
Når det gjelder kompasser så er det viktig å ha et med vribart kompasshus med feltlinjer. Enten kan man velge et vanlig orienteringskompass eller et mindre speilkompass. Det holder altså ikke med et lite suvenirkompass fra Hunderfossen. Mange lar seg nøye med å bruke kompasset til å peke ut nord i den tro at kompassnavigering er en avansert kunst. Her skal vi derfor se hvor enkelt det er å få kartet og kompasset til å sammen bli et kraftfullt navigasjonssystem.
Det første man skal tenke på når man navigerer, og det gjelder uansett om man navigerer med kart og kompass, med GPS eller bare ved å ta sikte på målet, er ikke å forsøke å gå i en rett linje mellom start og mål, siden det oftest ikke er den mest effektive veien. Det andre man skal tenke på er å legge opp lettidentifiserte delmål, slik at man kan se at man er på riktig vei. En bekks innløp eller utløp i et vann, en liten markert topp eller noe annet som går å kjenne igjen både på kartet og i virkeligheten kan fungere som referanse- og kalibreringspunkt på turen.
Kompassinstillingen blir gjort i tre enkle trinn. 1. Legg kompasset på kartet slik at dens langside går mellom der du er og dit du skal (delmålet). 2. Vri kompasshuset slik at feltlinjene havner parallelt med kartets nord/sør-linjer og slik at kompasshusets nordpil peker opp på kartet. 3. Hold kompasset vannrett og vri det slik at den røde kompassnålen havner akkurat oppe på kompasshusets nordpil. Nå kan du pakke vekk kartet og begynne å gå etter kompassets retningspil. Husk å hele tiden holde kompasset slik at nordpilen og kompassnålen ligger på hverandre og vær forsiktig slik at du ikke forstyrrer kompasshusets instilling. Ved hvert delmål kontrollerer man at terrenget ser ut som på kartet så man vet hvor man er og så tar man ut kursen mot neste delmål.
Det finnes selvsagt et lite tillegg til beskrivelsen her over og den handler om kompassets misvisning. Misvisningen forandrer seg fra år til år siden jordens magnetiske nordpol flytter seg i forhold til den nordpol rundt hvilken jorden snurrer og som er nord på kartet. Hvis man skal være nøye så må man derfor lese på kartet hvor stor misvisningen var da kartet ble trykt og hvor stor forandringen er per år, regne ut misvisningen for i år og addere disse gradene da man stiller inn kompasshuset mot kartets nord/sør-linjer. Men dette har oftest bare akademisk interesse. Det dreier seg om så få grader at andre feilkilder, som f eks at det er vanskelig å gå helt rett i flere kilometer, gir større påvirkning.
Turbeskrivelse
Innløpet:
N 61°35.517
E 08°03.420
|
Som nevnt over så finnes det ingen definert sti mellom Krossbu og Veslefjelltind. Isteden må man legge opp turen på kompasskurs mellom noen enkelt gjenkjennelige punkt i terrenget. Begynn med å gå ned langs asfaltveien og over bruen som ligger rett nedenfor Krossbu. På andre siden bruen er det tid for å ta ut kompasskurs mot den sørlige spissen av Øvre Nufstjørna. Følg kompasskursen opp langs den høyre dalsiden i ca 1,5 km og fortsett fram til vannet. Ta ut en ny kompasskurs mot bekken der den renner ut i vannets østre ende (eller ta rett og slett og følg stranden til du kommer til bekken).
Toppen:
N 61°36.609
E 08°06.818
Innløpet:
N 61°35.517
E 08°03.420
Krossbu:
N 61°34.444
E 08°01.965
|
Neste kompasskurs tas ut mot skaret mellom Veslebreatind (2092 moh) og Veslefjelltind. Denne kursen følger bekken opp i dens lille dal til den ikke lengre er mulig å se mellom steinene. Vel oppe i skaret blir man belønnet med utsikt over Hurrbreen, Skagsnebb og hele den kam man skal gå opp langs til toppen av Veslefjelltind. Herfra er det bare å følge kanten, ikke for nære og definitivt ikke ute på en eventuell snøkant, opp til Veslefjelltinds fortopp på 2149 moh. Til slutt har man sjarmøretappen, nesten uten stigning de siste 400 meterne bort til den virkelige toppen. Tilbake igjen går man samme vei og tar sikte på samme delmål som på veien opp. Turens lengde, ca 13 km.
Rute: VFJELLTIND
Innløpet: N 61°35.517 E 08°03.420 NUFSTJORNA
Toppen: N 61°36.609 E 08°06.818 VFJELLTIND
Innløpet: N 61°35.517 E 08°03.420 NUFSTJORNA
Krossbu: N 61°34.444 E 08°01.965 KROSSBU
|
|
|
Turen opp på Veslefjelltind er fin for den som vil kombinere en topptur med fjellvandring over distanse. Selve oppstigningen er tung men ikke det minste teknisk. Det er mange høydemeter som skal avvikles i steinete terreng, men man blir belønnet med en veldig fin spasertur oppe på toppkammen. Herfra har man god utsikt over store deler av Jotunheimen og er en enkel måte å ta seg opp på en 2000-meters topp.
Turen går i varierende terreng i et område helt uten markerte stier. Man kan muligens finne et sauetråkk innimellom, men de er jo ikke noe å navigere etter, siden en slik sti plutselig kan ende under en stor stein som beskytter dyrene når det begynner å regne og snø. Denne turen krever altså at man selv klarer å navigere.
Grunnleggende utstyr til fjells er kart og kompass. En fin dag med perfekt sikt helt fram til målet, i dette tilfellet Veslefjelltinds topp, kan det føles unødvendig å ha kartet med seg. Men været kan raskt endre seg, også på sommerfjellet, slik at man plutselig mister alle sine referansepunkter. GPS har begynt å bli mer og mer vanlig til fjells og er et utmerket hjelpemiddel. Men ufeilbar elektronikk er fortsatt ikke blitt funnet opp så plutselig kan man stå der med en blank skjerm eller tomme batterier. Så kartet og kompasset må være med som backup på hver tur.
Statens Kartverk har flere kartprodukter å velge mellom for den som skal vandre i Jotunheimen. Dels finnes det vanlige topologiske kartet i 1:50000 som dekker hele Norge. For å dekke området rundt Krossbu trenger man framfor alt blad "1518 III Sygnefjell" men kanskje også "1518 II Galdhøpiggen". Disse kartene har all informasjon om geografi og topologi i området. Men det finnes også kart som er mer lagt til rette for fotturister, med innlagte turstier og annen viktig informasjon. For Krossbu kan man da skaffe seg "Jotunheimen Vest 1:50000".
Kart er ganske intuitive og lette å lære seg å lese. Å skjønne hva som er høydekurver og hva som er bekker, vann, veier og stier, det klarer de fleste. Om man så i tillegg har klart for seg at nord er opp på kartet, at tette høydekurver er bratt lende og glisne høydekurver er flatt terreng og at 1 cm i målestokk 1:50000 er 500 meter, så kan man komme ganske langt, bokstavelig talt. På turkartene kan det i tillegg stå hvor lang tid en vandringsetappe forventes å ta. Husk at disse angivelsene er uten pauser og i friskt tempo.
Når det gjelder kompasser så er det viktig å ha et med vribart kompasshus med feltlinjer. Enten kan man velge et vanlig orienteringskompass eller et mindre speilkompass. Det holder altså ikke med et lite suvenirkompass fra Hunderfossen. Mange lar seg nøye med å bruke kompasset til å peke ut nord i den tro at kompassnavigering er en avansert kunst. Her skal vi derfor se hvor enkelt det er å få kartet og kompasset til å sammen bli et kraftfullt navigasjonssystem.
Det første man skal tenke på når man navigerer, og det gjelder uansett om man navigerer med kart og kompass, med GPS eller bare ved å ta sikte på målet, er ikke å forsøke å gå i en rett linje mellom start og mål, siden det oftest ikke er den mest effektive veien. Det andre man skal tenke på er å legge opp lettidentifiserte delmål, slik at man kan se at man er på riktig vei. En bekks innløp eller utløp i et vann, en liten markert topp eller noe annet som går å kjenne igjen både på kartet og i virkeligheten kan fungere som referanse- og kalibreringspunkt på turen.
Kompassinstillingen blir gjort i tre enkle trinn. 1. Legg kompasset på kartet slik at dens langside går mellom der du er og dit du skal (delmålet). 2. Vri kompasshuset slik at feltlinjene havner parallelt med kartets nord/sør-linjer og slik at kompasshusets nordpil peker opp på kartet. 3. Hold kompasset vannrett og vri det slik at den røde kompassnålen havner akkurat oppe på kompasshusets nordpil. Nå kan du pakke vekk kartet og begynne å gå etter kompassets retningspil. Husk å hele tiden holde kompasset slik at nordpilen og kompassnålen ligger på hverandre og vær forsiktig slik at du ikke forstyrrer kompasshusets instilling. Ved hvert delmål kontrollerer man at terrenget ser ut som på kartet så man vet hvor man er og så tar man ut kursen mot neste delmål.
Det finnes selvsagt et lite tillegg til beskrivelsen her over og den handler om kompassets misvisning. Misvisningen forandrer seg fra år til år siden jordens magnetiske nordpol flytter seg i forhold til den nordpol rundt hvilken jorden snurrer og som er nord på kartet. Hvis man skal være nøye så må man derfor lese på kartet hvor stor misvisningen var da kartet ble trykt og hvor stor forandringen er per år, regne ut misvisningen for i år og addere disse gradene da man stiller inn kompasshuset mot kartets nord/sør-linjer. Men dette har oftest bare akademisk interesse. Det dreier seg om så få grader at andre feilkilder, som f eks at det er vanskelig å gå helt rett i flere kilometer, gir større påvirkning.
Turbeskrivelse
Neste kompasskurs tas ut mot skaret mellom Veslebreatind (2092 moh) og Veslefjelltind. Denne kursen følger bekken opp i dens lille dal til den ikke lengre er mulig å se mellom steinene. Vel oppe i skaret blir man belønnet med utsikt over Hurrbreen, Skagsnebb og hele den kam man skal gå opp langs til toppen av Veslefjelltind. Herfra er det bare å følge kanten, ikke for nære og definitivt ikke ute på en eventuell snøkant, opp til Veslefjelltinds fortopp på 2149 moh. Til slutt har man sjarmøretappen, nesten uten stigning de siste 400 meterne bort til den virkelige toppen. Tilbake igjen går man samme vei og tar sikte på samme delmål som på veien opp. Turens lengde, ca 13 km.