Nasjonalparken
Å ta turen fra Krossbu til Skogadalsbøen en solskinnsdag er fjellvandrerens definisjon av det gode liv. Det er nesten konstant nedoverbakke, men ikke så mye at man må holde imot. Stien går rett sørover så man bader i sol hele veien. Legg til at stien leder deg fra det karrige passet oppe ved Falketind helt ned til bjørkeskogen ved Skogadalsbøen, hele tiden langs elven Utla, som vokser seg større og sterkere jo lengre ned i dalen man kommer. Ikke rart dette stykket natur inngår delvis i Jotunheimens nasjonalpark og delvis i Utladalens landskapsvernområde.
De norske nasjonalparkene er ikke så gamle som man skulle tro, i et land hvor befolkningen er relativt bevisste på hvilken naturskatt de sitter på og som de gjerne bruker til sitt friluftsliv året rundt. Det var ikke før 1962 som Norges første nasjonalpark, Rondane, ble opprettet. Da hadde Den Norske Turistforeningen og andre naturverns- og friluftsorganisasjoner allerede vært aktive i et halvt århundre for å få staten på banen.
Når arbeidet med nasjonalparkene endelig kom igang så viste det seg å være bred politisk enighet om at dette var en god tanke og noe å bygge videre på. Nye nasjonalparker har kommet til etterhvert, slik at det i dag (2005) finnes totalt XX i hele Norge. Jotunheimens nasjonalpark blev opprettet 5. desember 1980, samtidig med Utladalens landskapsvernområde.
Nasjonalparken strekker seg i uregelmessig form slik at den dekker nesten alle de store fjellmassivene i Jotunheimen og breene deres, totalt 1151 km². Hoveddelen av nasjonalparken ligger rundt Memuru-, Galdhøpigg- og Glittertindmassivene. Herfra strekker seg en arm vestover slik at Hurrungane og Fannaråken også får inngå. På turen fra Krossbu til Skogadalsbøen er det denne armen man krysser før man kommer ned i Utladalens landskapsvernområde, som dekker 314 km².
En nasjonalpark beskytter sitt område utover allminnelige miljøhensyn ved at det er forbudt å ferdes med motorkjøretøy der og jordbruk og annen næringsdrift ikke er tillatt. Landskapsvernområdet er en mindre strikt beskyttelse hvor tradisjonelt jordbruk og varsom skogdrift kan tillates. Utladalens landskapsvernområde ligger på den måten som en buffer mellom de bebodde bygdene nede ved Årdal og villmarken i nasjonalparken.
Foruten selvfølger som at man ikke skal kaste søppel, skade planter og skremme dyr gjelder følgende i nasjonalparken:
Det er tillatt å-Gå til fots og på ski hvor man ønsker. -Ride og sykle på stier og veier i lavlandet og fritt i høyfjellet. -Bade, paddle, ro og seile. -Telte. -Ta nedfall til brensel. -Plukke bær og sopp. -Jakte og fiske etter lokale regler, dog kreves jakt- og fiskekort. Det er ikke tillatt å -Kjøre motorkjøretøy. -Felle tre eller tørre stammer, eller bryte kvister. -Bryte løs stein, mineraler eller fossiler ved hjelp av verktøy. -Tenne bål i eller nære skogmark i perioden 15/4-15/9. Turbeskrivelse Fra trappen på Krossbu går man rett sørover, først på grusveien et par hundre meter før man kommer til stiens start, så videre på denne stien. Etter 700 meter på stien kommer man til et skiltet stikryss. Pass på å ta den høyre stien, mot Skogadalsbøen, siden det her er lett å ende opp ved Bøverbreen i steden hvis ikke man er oppmerksom. Etter enda én og en halv kilometer krysser man grensen til naturreservatet som står skiltet her. 
Nedenfor Falkeberget kommer man til passet hvor Breiseterdalen går over i Vetle Utladalen. Dette passet ligger på det norske vannskillet, slik at regn- og smeltevann som man har under den ene foten renner ut i Atlanteren mens det under den andre foten renner ut i Kattegatt. Herfra ser man Vetle Utladalen i nesten hele sin utstrekning, der den blåner bort mot horisonten.
Stien passerer en kort, bratt passasje, noen små myrområder og et par fosser. Her er det dog veldig fint tillrettelagt med tau for moralen sin skyld på den bratte passasjen, klopper over myrene og broer over fossene. Overalt kommer vannet ned fra dalsidene i store og små fosser og Utla som man følger blir bare mer og mer imponerende med sine store fossefall.
Etterhvert begynner det å komme glissen bjørkeskog og man kommer inn på tunet til seteren Guridalen. Her finnes det gamle seterbygninger i ulike grader av forfall. Veldig fint for ruinromantikere. Litt lengre ned kommer man fram til Storbrui, en fin hengebro som leder over Utla til østsiden. Deretter er det bare et par kilometers vandring inne i bjørkeskogen før man kommer fram til den isolerte og koselige Skogadalsbøen. Turens lengde, ca 15 km.
|